Krøkebærsaft (råsaft)

Krøkebær (Empetrum nigrum) eller Krekling er blåsvarte bær på eviggrønne krypende dvergbusker som dekker tuer og åser fra kyst til fjell her i Nord-Norge. I år, 2015, er det lite krekling i skogen på grunn av den kalde junimåneden og utbrudd av bjørkemålere (lauvmakk). Men er en heldig å komme over områder med underarten Fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum) som er tokjønna og lettere selvpollinerer, så er det likevel rikelig av den der det ikke har vært bjørkemålerangrep. Fjellkrekling kjennetegnes av store og rikelig med bær. Prøv å lete på rabber og nært myrer der det er lite trær så finner du den nok. Krekling er glad i sol, så tipset er også på solrike steder og næringsfattig jord.

Oppskrift på krøkebærsaft (råsaft)

Materialer

5 litersspann - fylles med Krøkebær

Bærrenser (en kan klare seg uten, men kjekk å ha)

En beholder (bøtte, bolle, trau, kasserolle) som rommer minst 10 liter

3 liter kokt vann

Blender eller hurtigmikser (1,5 liter beholder)

Melsikt eller dørslag

Et helt reint kjøkkenklede (ikke det fineste du har)

Stor kasserolle på minst 13 liter

3 kg sukker

ca 75 gram sitronsyre (finnes i butikkhylla ilag med sylteprodukter/bakst) 

Trakt (helt rein, og gjerne kokt)

Reine flasker eller plastdunker (kokte)

Rens bæra med bærrenseren, hovedsaklig for å fjerne inntørka og mugne bær. Det sies at en kun trenger å grovrense bæra, men jeg liker å kose meg med renseprosessen å fjerne skrubbær, blader og annet rusk. Det er bare å sette på god musikk og ta en kopp te mens en holder på.

Deretter skyller jeg bæra i kaldt vann i et dørslag i vasken og har 1 liter bær i blenderen/ hurtigmikseren ilag med 7 dl kokt og avkjølt vann. Når en lager råsaft må en være ekstra nøye med hygienen. Fra og med at bærene er skylt, bruker jeg kun redskaper og beholdere som har vært kokt eller hatt kokt vann på for å drepe mugg- og gjærsopp som forringer holdbarheten. Jeg er kanskje litt vel nøye med dette, men så har jeg heller ikke slitt med at safta gjærer eller mugner. 

NB! Ikke kjør hurtigmikseren lengre enn 10 sekunder, ellers vil de beske frøene i bæra lage en alt for bitter smak. "Bærsmoothien" heller jeg over i en større beholder, slik at jeg kan knuse bærene i flere omganger. Denne får stå med lokk på i kjøleskap i 2-3 dager. Hver dag rører jeg litt rundt i beholderen slik at smakene og fargen fra bærskallet trekkes ut.

Etter 2-3 dager (hva som passer best i timeplanen min), er det på tide å ferdigstille råsafta. Jeg grovsiler "bærsmoothien" gjennom en melsikt og finsiler etterpå gjennom et kokt kjøkkenklede.

Så er det endelig på tide å tilsette ca 2,5 - 3 kg sukker og 50 - 75 gram sitronsyre. Her må en egentlig bare smake seg frem til et ønsket produkt. Normalt sett må denne saftoppskrifta fortynnes 1:4 med vann. Råsaft som skal lagres utover vinteren bør fryses. Jeg bruker tomme og reingjorte melkekartonger. Bare husk å ikke fylle dem helt full da safta utvider seg noe ved frysing.

Krøkebærjus/drikk

Ønsker en et mer eksklusivt produkt, som fungerer nesten som en alkoholfri vin, så kan en tilsette kun 50 gram sukker per liter saft. Hvis en da også tilsetter saften av en sitron og har over på kokte vinflasker, så blir det rene styrkedrikken. En smaker seg da frem til et ønsket resultat. Denne drikken skal IKKE blandes med vann, men nytes som den er. NB! Pass på krøkebærbarten :-)

Jeg fryser aldri vinflasker. For å øke holdbarheten på den konsentrerte krøkebærdrikken, så fyller jeg flaskene HELT full og lagrer de i kjøleskap. Dunkene bak skal brukes på Barnas Matfestival på Holt den 20.september 2015. Er du i nærheten da, er det bare å komme å smake :-)

Lykke til med bærplukking og safting!

Geitramssaft

Geitrams (Chamerion angustifolium) er i full blomst i Tromsø andre uka i august. Den farger veikanter og gamle jorder ceriserosa med sine høyrøyste aks. Geitrams kan brukes som matplante på våren/forsommeren, hvor en da kan høste geitramsskudd (ca 20 cm) og smørdampe disse som asparges. Geitramsbladene er rik på A- og C-vitamin og kan brukes som te før planten er kommet i blomst. Etter blomstring blir bladene litt beske. Du kan lese mer om historikk og bruksområdene til Geitrams på botaniker Rolv Hjelmstads side.

I geitramssaften bruker vi kun blomstene til planten. Blomstene smaker mildt floralt men en liten anelse sødme. Noen får assosiasjoner til vingummigodt av smaken. I Canada er geitramsgele (Fireweed jelly) svært populær, og da er det også blomsten som brukes. Jeg plukker blomstene ved å dra av blomsterstandene av akset. Det gjør ingenting om blomster og knopper høstes ilag. Jeg unngår å plukke frøstander.

Oppskrift på geitramssaft

Materialer

5 litersspann - fylles med Geitramsblomster

3-4 økologiske sitroner

En beholder (bøtte, bolle, trau, kasserolle) som rommer minst 10 liter

7 liter kokt vann

Melsikt eller dørslag

Et helt reint kjøkkenklede (ikke det fineste du har)

Stor kasserolle på minst 13 liter

5 kg sukker

ca 175 - 200 gram sitronsyre (finnes i butikkhylla ilag med sylteprodukter/bakst) 

Trakt (helt rein, og gjerne kokt)

Reine flasker eller plastdunker (kokte)

Prøv å finne en geitrams-eng som ligger et stykke fra veien. Pass på så du ikke plukker humler, bier og veps i slengen. 

Dag 1: Høsting

5 liter geitramsblomster (ca 1 kg) - tar ca 30-40 minutter å plukke på enga!

3-4 økologiske sitroner i skiver

7 liter kokt vann 

2 poser sitronsyre (50 gram)

La blomsterfarge og smak få trekke ut over natt med lokk på det kaldt sted (gjerne kjøleskap). Sitronsyra er med på å "trekke ut" farge og smak. 

Dag 2: Safting

Sil fra blomster og sitronskiver i en kjele. Jeg siler i to omganger som for Mjødurtsaft. Da har jeg omlag 6 liter blomsterekstrakt i kjelen.

Tilsett så 5 kg sukker og 5 poser sitronsyre (ca 125-150 gram). La safta få et oppkok og fyll safta over på kokte flasker og dunker. Gjenbruk av vinflasker med skrukork, brusflasker, jusflasker og liknende anbefales! 

Sjekk den nydelige fargen! Oppskriften gir nesten 10 liter ferdig saft.

Safta tynnes med vann i forhold 1:4. Nydelige saker som er veldig populært blant barna :-) Enjoy!!

Mjødurtsaft

Mjødurt

I Tromsø blomstrer Mjødurt (Filipendula ulmaria) på næringsrike og fuktige jorder fra ca 25.juli til 25.august, med en toppblomstring første uka i august. Da er jeg ute og plukker et eller flere 5 litersspann med Mjødurtblomster. Botaniker Rolv Hjelmstad driver en fantastisk nettside som heter Urtegårdens planteleksikon, hvor du kan lese mer om Mjødurtens opprinnelse og plantemedisinske egenskaper. Blomsten lukter fantastisk søtlig og gir oss en smak av blomstereng gjennom hele vinteren om vi lager saft av den.

Når jeg lager saft, lager jeg så det monner - minst 10 liter i slengen. Jeg plukker den når blomsterstanden er i full blomst, som på bildet, og før den frør seg. Jeg plukker 5 liter blomsterkvaster (bare blomsten) som med fordel kan klippes rett oppi bøtta. 

MJØDURTSAFTOPPSKRIFT

Materialer: 

5 litersspann og saks - fylles med Mjødurtblomster

3-4 økologiske sitroner

En beholder (bøtte, bolle, trau, kasserolle) som rommer minst 10 liter

6 liter kokt vann

Melsikt eller dørslag

Et helt reint kjøkkenklede (ikke det fineste du har)

Stor kasserolle på minst 13 liter

7-8 kg sukker

ca 200 gram sitronsyre (finnes i butikkhylla ilag med sylteprodukter/bakst) 

Trakt (helt rein, og gjerne kokt)

Reine flasker eller plastdunker (helst kokte, men trolig ikke nødvendig)

Dag 1:

5 liter Mjødurtblomster

3-4 økologiske sitroner i skiver

6 liter kokt vann - som helles over blomstrene og sitronskivene

Sett kjølig til neste dag (gjerne med lokk på)

Dag 2:

Sil fra blomstene og sitronskivene i en stor kasserolle - jeg gjør det i to omganger. Først grovsiling i en melsikt/dørslag, deretter finsiling gjennom et kokt kjøkkenhåndkle. Nå har jeg ca 5 liter blomsterkonsentrat.

Når alt er ferdigsilt, tilsetter jeg 7-8 kg sukker og 200 gram sitronsyre. Safta blir nå mer viskøs og jeg gir den et oppkok. Nå har jeg ca 10-11 liter saft. 

Nå er det tid for smaking! Blandingsforholdet med vann er et sted mellom 1:6 og 1:8.

Så tapper jeg den ferdigkokte safta over i flasker og dunker.

Siden safta er kokt og inneholder store mengder sukker og sitronsyre, så trenger en strengt tatt ikke å lagre den i kjøleskapet eller i en kaldbod. Men jeg gjør det for sikkerhets skyld, spesielt etter at flasken er åpnet. 

Nam, nam :-)

Velkommen!

Velkommen til vår nye blogg som har som mål å samle oppskrifter på safter, syltetøy, siruper, matretter, desserter, kaker osv som kommer fra egenhøstede produkter fra naturen i Nord-Norge eller den nordnorske hagen. Ta gjerne kontakt om du har oppskrifter som er verdt å dele på denne bloggen. Naturen skal nytes både visuelt og med ganen!